Artikkel arkiv Media arkiv Bakgrunnsbilder
 

 

XC-eventyret i Vågå - Klassiske og spesielle distanseturer

Salknappen - Bjorli

Teks & Foto: Arne Kristian Boiesen

Mange har fått øynene opp for Vågå i løpet av de siste 4 årene. Mer aktivitet trekker mer aktivitet og lengre distanser blir fløyet. Fortsatt er det mange medlemmer som ikke har fløyet noe særlig i Vågå.

I løpet av sommeren 2007, ble det fløyet distanser i alle himmelretninger fra Vågå. Dette til tross for generelt dårlig vær i lengre perioder i hele sør-norge.

Med denne guiden skal jeg prøve å trekke frem mulighetene for distanseflyging i området, de ”klassiske” rutene, samt noen helt spesielle. Det er nemlig lett å fly langt (40 km +) på en god dag herfra! Jeg begynner med en av mine egne favoritter, Salknappen – Bjorli.

Vågå, Salknappen – Bjorli (65 km)

En av de mest flydde ruter i Vågå er fra Salknappen retning Bjorli. Det er en av de enklere rutene å fly på en god dag. Den er også sikker. Hele veien beveger man seg i åpent terrreng med landinger store nok for både hg og pg. Ruta innehar platåkrysninger, dalkrysninger og utsikt innover flotte daler og fjellområder. Du kan også komme over territorielle rovfugler som tar en termikkboble med deg.

Starten

Salknappen ligger relativt langt inne på Jettaplatået og er en liten topp i terrenget. Naturstarten ligger nedenfor toppen, på 1440 moh og vender mot sør-øst. Den slake starten ender opp på ei flate som ender til slutt i dalsiden. På grunn av dette kan pg-piloter ende opp med å lande nede på flata hvis man treffer mye synk på veien. Men denne flata er også sentral del av å komme seg opp. Når syklusene står inn på starten så koker det nede på flata, og man kan skru seg opp lavt over terrenget. Normalt flyr man enten til høyre mot Gråhø eller rett mot elveleiet på venstre side som deler platået. Hvis man ikke får noe her er det ofte det slipper der dalsiden begynner. Alternativet er å fly mot Skagsnebb, noe som ofte er en sikker termikktrigger.

Strykjernet

Vi forutsetter i det følgende en sør-østlig eller østlig komponent i lufta, og at man kommer opp i skybas på over 2000 moh i nærheten av Salknappen. Neste steg er krysningen mot Strykjernet (5 km). Denne triggeren ligger vendt sør-østlig på den sørlige siden av Gudbrandsdalen. Den er lett gjenkjennelig med en ca. 150 meter høy loddrett fjellvegg, og markerer starten av Jønndalen.

Hvis skybas er lav (under 2000 moh) eller du dro tidlig fra Salknappen, vil du som oftest nå Strykjernet fortsatt i god høyde. Ofte drifter man med boblene fra Salknappen og Gråhø slik at glistrekket til Strykjernet blir vanligvis ikke så langt. Normalt slipper det ganske sterk termikk fra Strykjernet, og hvis man kommer inn i samme høyden som den, gjør deg klar for litt ruskete forhold. Jeg har ofte opplevd at den beste måten å ta termikken på er å søke innover til venstre. Her kan det trekke fra Jønndalen og ut i Gudbrandsdalen og man vil få vind som står rett på. Helt til høyre på Strykjernet slipper det også en boble. Denne kan ofte være svak og føre til at man drifter medvinds og ut i dalen. Konsekvensen blir lett at man lander på Dovre. Det beste er da å bare holde seg fast på strykjernet og vente på at en syklus bygger seg opp og bli med den i stedet.

Hvis skybas er høy og du kommer i god høyde mot Strykjernet bør man bare fly rett videre innover platået bak triggeren. Jeg legger meg ofte inn over hengedalen til venstre for veggen og treffer normalt en god boble på veien. Det er ikke noe vits å vente på en boble rett over strykjernet. Normalt dannes det bedre bobler inne på platået som er en kombinasjon av termikk fra dalen, flata og hengedalen til venstre for strykjernet. Denne er mye mer rund i kantene, og har ofte bedre hastighet.

Retning Lesja

Med dette har jeg også røpet det neste steget. Legg deg inn på platået i retning Lesja (30 km). Dette platået har små koller som trigger termikk hele veien. På dager med skyutvikling er det ofte det dannes små skygater i dette området. Selv om det er mange triggere på flata lønner det seg å skru den termikken man får i området. Høyde på dette strekket er en viktig nøkkel til neste etappe. Konsekvensen av å ikke ligge høyt her, er at man ender opp nedenfor dalsiden på skyggesiden og i beste fall et glistrekke til Dombås (20 km).

Gudbrandsdalen tar ved Dombås en sving mot vest. På grunn av dette er det nærliggende å krysse dalen i dette området for å få en rettest mulig distanse. Stedet for kryssing blir da vanligvis der Slådalsveien går ned i dalen. Da Gudbrandsdalen er såpass bred i dette området er det veldig viktig å ha samlet opp så mye høyde som mulig før man legger seg utover. Man vil da lettere kunne etablere seg inne på platået over Lesja.Hvis man av en eller annen grunn ikke har denne muligheten, er det en rekke triggerpunkter i dalsiden over Lesja man kan benytte seg av. Søk da mot fjellsider og elveleier. En annen trigger litt lengre opp er svingen før Lora (39 km) hvor et elveløp går i en fordypning i terrenget.

ALTERNATIV RUTE: I det tilfelle det skulle være mye skygge i på nordsiden av Gudbrandsdalen, er et alternativ å holde seg på platået videre forbi Slådalsveien. Man kan da i teorien etablere seg på vestsiden av Gudbrandsdalen opp mot Bjorli, eller velge en krysning på et senere sted i ruta.

Lora passert

Fra Lora og nordover er dalen ganske bred og dalsidene er slakere enn hva man finner nedover i Gudbrandsdalen. I dette området kan vindsituasjonen også være endret. Hvis det er tidlig på året og vindkomponenten er østlig, har jeg opplevd å bli flushet ned dalsiden og dermed presset ut i dalen. Vinden beveger seg over fjellet og ned i dalen. Alternativet kan da være å fly midt i dalen og ta løft som dannes på en konvergenslinje. Man kan også oppleve å få en nordvestlig komponent som gir deg motvind oppover mot Bjorli. Sistnevnte er trolig på grunn av dalene fra fjellet som kommer ut ved Bjorli. Jo tidligere du passerer Lesja, desto større sansynlighet er det for å ikke møte motvind.

Normalt så er det mange bra triggere på veien opp mot Bjorli. Elveleier renner tett langs dalsiden som slipper termikk på rekke og rad. På en god dag ligger det ofte flotte skyer i området som man kan fly på hele veien opp til Bjorli.

ALTERNATIV RUTE: Et hittil urørt alternativ er å fly over mot Eikesdalen. Denne ligger nord for Bjorli. En dristig rute er å legge seg så langt inne på fjellet etter Lesja og sikte allerede da. Alternativet er å fly over når man begynner å nærme seg Bjorli.

Det er visse områder i dalen som ikke har noen særlige landinger (spesielt før Lesjaverk) på grunn av store skogområder. Dette kombinert med slak dalside kan medføre at man får problemer hvis man er lavt over dalsiden. Det kan være lurt å ”stoppe opp” og jobbe med den termikken man har før man flyr videre.

Bjorli og videre…

Hvis du nå har gjort de riktige valgene så er du over Bjorli (65 km) i god høyde. Hvis du er ute etter å forlenge fridistansen kan du fly videre nedover mot Åndalsnes (105 km). Første partiet i Romsdalen er relativt trangt og mangler noen særlige landinsområder. Veldig ofte vil man også møte motvind når man flyr ned i dalen. Solgangsbrisen fra kysten kommer pressende inn og skaper motvind. Til gjengjeld får du fly i en av de Norges råeste daler. Se http://www.fridistanse.no/articles/endeligRomsdalen.htm for mer informasjon.

Et annet alternativ er en tur-retur. Hvis det er en dag med lite vind i høyden, kan det være godt mulig du får medvind tilbake igjen fra Bjorli. En norsk deklarert rekord på 120 km i tur-retur, er innen rekkevidde. Det kan da være lurt å sette startpunktet for distansen på glistrekke mellom Salknappen og Strykjernet. På denne måten er du ikke avhengig av å komme høyt innover Jettaplatået på tilbakeveien.

Transport

I høysesongen i Vågå, er du nok ikke den eneste som flyr denne ruta. Rikssenteret sine busser er tilgjengelig for henting. Et alternativ er NSB fra Åndalsnes som kjører forbi Otta. Toget går stort sett hele sesongen fra Åndalsnes kl. 17:18 hver dag (Bjorli kl. 18:02), og har stoppesteder nedover hele dalen. Toget korresponderer med Nor-way bussekspress fra Otta mot Vågå.

Alternative startsteder

Hvis du er interessert i forlenge distansen kan det være en idé å ta starten lengre sør i Gudbrandsdalen. Frya (Ringebu) har vist seg som et sted som kan fungere, men er ofte vanskeligere å komme opp på enn hva startene i Vågå gir i sommermånedene. Samme gjelder Øyer, ved Hafjell. Stedene er et veldig bra alternativ på våren, når snødekkene hindrer god termikk lengre nord i Gudbrandsdalen.

Kilder: fridistanse.no, Frode Halse og Fra sky til sky, Werner Johannessen.

Artikkelen var første gang publisert i Friflukt nr. 4 2007.

Jussen: Artikkelen eies av forfatteren, og er lånt ut til Friflukt. Kopiering av tekst eller bilder skal ikke skje uten samtykke fra forfatteren.


Siste utgave:
Nr.4 - 2007

Du kan laste ned
tidligere utgaver av
FriFlukt som PDF her!

Nr. 3 - 2007

Nr. 2 - 2007

Nr. 4 - 2006

Nr. 3 - 2006

Nr. 2 - 2006

Nr. 1 - 2006