På Kryss og Tvers med Hangglidersele

Teks & Foto: Stein Edgar Strandli

Tenk deg å reise et år hvor man bare følger våren og sommeren. 1 januar 2005 begynte det som skulle bli et slikt år for meg. Australia, New Zealand, USA, Mexico, Guatamala, Honduras, Ecuador, Galapagos, Peru, Bolivia, Chile, Påskeøya, Antarktis, Argentina og Brasil, ble reiseruta til slutt. I den artikkelen skal jeg kun skrive litt om den delen av reisen som gjelder de områdene de færreste norske HG piloter har flydd, dvs sør og mellom Amerika og prøve blandt annet å gi litt tips til andre som vil prøve seg.

Mexico og Valle de bravo
Dette er et kjent sted for de fleste i PG miljøet i Norge og ikke uten grunn. Veldig flott område å fly og ikke mist enkelt å komme dit, enkelt å låne utstyr(HG) og rimelig å bo dvs i forhold til norsk pris, men dyrt til å være mexico. Årsaken til dette er at dette er et feriested for rike folk fra Mexico City. Hovedlandingen ligger rett ved vannet (kunstig insjø) i Valle de bravo på 1800 moh og har en start rett over seg. Dette er derimot ikke hovedflystedet det ligger 18 km unna i luftlinje og ligger på 2200 moh. Valle de bravo innbyr til flott XC flyging og spennende natur. De flyr her stort sett hele året, men regnperioden gir stort sett bare hangflyging.

Hovedsesongen er januar, februar mars. Jeg var der i midten av mai og hadde kjempe forhold. Skybas på mellom 4000 - 4700 meter og blåtermikk opp mot 6-7 m/s hver dag i 8 dager. Jeg måtte flere dager ikke følge termikken helt opp, jeg fløy kun i dongeribukse og åpen sele og måtte flere ganger sentrere synk for å skru meg ned en 1000 meter slik at jeg kunne varme meg litt opp før jeg fortsatte. Nede på bakken var det +30 grader så en ble fort varm når en kom ned. Andre som har lyst til å prøve å fly her kan ta kontakt med Alex på www.flymexico.com han leier ut HG, har eget hotell, ordner henting og kjøring. Jeg leide en WillsWing U2 160. Han har ca en 30 vinger på lager så det burde være noe for en hver smak. Mexico har også en del andre steder som er flotte å fly, men de krever mye mere for å kunne fly der, da den eneste plassen å leie vinge (HG) er i Valle de bravo.

Guatamala og Honduras
Dette er hva man hvirkelig kan kalle bananrepublikker, Land som har vært preget av borgerkrig, vold, ekstrem fattigdom og masse korrupsjon. Men til tross for alt det negative man hører om disse landene er folk utrolig hyggelige og landene fantastisk vakre. Guatamala blir kalt landet med evig vår og jeg kan godt skjønne hvorfor. Det er utrolig grønt og frodig over alt. Guatamala har en liten men ganske aktiv gjeng med HG piloter ca 15 stk, enkelte av pilotene har flydd ca 30 år. Det er noen flere PG piloter her ca 30 stk ble jeg fortalt.

Her nede må/bør man kunne spansk for å kunne prate med folk. Fordelen er at det er utrolig billige og bra spanskkurs her. Spansken de snakker her er veldig tydelig og lett å forstå. Etter 4 dager med intensivkurs 8 timer om dagen skulle jeg bli med 12 HG piloter til Honduras for å fly, Jeg fikk ei svensk dame som gikk på språkkurs til å avtale med gutta at jeg skulle bli hentet på et hotel i Guatamala City, da hun snakket mye bedre spansk en meg. Klokken 4 på en fredag morra ble jeg hentet opp på et skikkelig sjaby hotel med vakter med pumpehagler av en Guatamalsk pilot som het Lenin Conde, han snakket kansje 20 ord engelsk så samtalen ble ganske intresant. Etter en stund så traff vi på de andre pilotene og kjørte mot grensen til Honduras.

Grensene i disse landene er alltid en moro opplevelse med lange køer og morske grensvakter med store våpen. De ser på deg og så på passet og så på deg og så passet igjen og etter at de utført denne prossen en 20 ganger. Så må du forklare hvor fødseldatoen står, fødebyen din++. Når du til slutt må betale turistpris på papirlappen de putter i passet ditt og de har gitt deg mange nok stempler og signaturer kan du passere og så går du 50 meter til neste grense og så gjentar prossesen seg. Vel inne i Honduras blir vi stoppet hver 20 km i veikontrollposter med militære vakter som da skal sjekke papirer på bilene vi kjører og pass. Noen av gutta som er med, er tidligere gerilja soldater så de skal selfølgelig sjekke ut våpnene militærgutta har. Etter å ha vært gjennom 10 av disse kontrollpostene så kommer vi til en by som heter San Pedro Sula og som ligger noen få mil unna den karibiske kyst hvor det er svarte sandstrender (vulkansand).

I San Pedro Sula så bor Honduras eneste HG pilot, Alfredo. Alfredo er en kjempehyggelig kar som jobber som musikker, dvs spilt piano på hoteller i blant annet Polen. Han har fikset overnatting for oss på byens beste hotell, et 5 stjernes lukushotell med en skokk av rikinger. Et perfekt sted for en gjeng med HG bomser på tur. Etter at vi har sjekket inn så går vi rett ut til landing for å rydde denne. Landingen ligger rett ved et slumområde og det er ikke lenge før de lokale gutta er der for å hjelpe oss. Så utstyrt med macheter (Lange kniver på ca en meter) så er det bare å hogge løs på alt av veggetasjon for å rydde en landingsspott. Etter en times jobb og noen få dollar fattigere så har vi et landingsjorde på 70 X 100 meter. Da er det opp for å fly.  
Bak byen ligger det en lengre ås/fjellkjede som strekker seg flere mil fra kysten og innover i landet. Den er  kansje 700 meter på det høyeste og over hele fjellkjeden ligger det en stor feit sky som en normalt sett skulle tro ville lage masse torden og regn hvert øyeblikk, men ikke her. Det løfter svakt 1-2 m/s og er egentlig bare kos å fly her. Ute ved kysten derimot var det meget turbulent. Her blir jeg passert av noen gamle jagerfly som ser ut som de er av russisk opprinnelse + et helikopter som driver snittflyging langs fjellsiden. For senere forklart at det var et stort flyshow der, de trodde ikke jeg ville komme så langt.
Når en skal lande så kommer stort sett alt som er av unger i området for å se på, så da er det bare å kjøre litt show som seg hør og bør her nede med noen vingovere og lowpass til stor jubel fra ca 200 unger. Jeg har ikke omtrent fått satt beina på bakken før det er 30 unger som skal hjelpe meg med å bære vingen, ta på meg, gi meg vann, frukt etc. Selvfølgelig skal de spørre 1000 spørsmål om alt mulig. Får senere vite at jeg er første europer som flyr her.

De neste dagene er det fly treff (HG og PG), da er vi piloter i fra Colombia, Costa Rica, Nicuragua, Honduras, Guatamala og Norge.  På kvelden er det stor fest og middag med taler, fikk til å med hilse på ordførenen i byen. Senere på kvelden ender vi opp på karaokebar hvor jeg til slutt ender opp med å synge spanske antikrigs sanger jeg aldri har hørt før til stor jubel fra de lokale. Til de av dere som har vært så uheldig å høre meg synge før, så vet dere nok at høy promille er nødvendig for å overleve en slik seanse. Kvelden ender opp med internasjonal forbrødring der vi lærer hverandre tabuord på forskjellige språk.
De neste dagene flyr vi mange og fine turer her, men skyene ligger stort sett tett over fjellene her hele tiden. På landing den siste dagen før vi reiser hjem er det en av de lokal guttene (ca 10 år) som vil gifte bort søstra si til meg. Forklarer høflig at jeg synes hun var veldig søt, men ”litt” i yngste laget for meg, hun var 13!

I Guatamala kan du leie utstyr (HG) av en tysker som bor her om vinteren (han arrangerer også PG turer men leier ikke ut PG’er). Guatamala gir mange flotte muligheter for fin flyging, for eks. hva med å ta en sklitur fra en vulkan (3600 moh)og så lande på stranda ved Stillehavet. I tillegg så er det som å kommer 100 år tilbake i tiden enkelte steder i Guatamala. Landet tilbyr en veldig rik og levende indianerkultur og ikke minst masse overtro. Indianerne her har en utrolig blanding av katolisisme og deres egen opprinnelige tro. Man skal ikke være overrasket å oppleve i enkelte kirker at man kan oppleve enkelte sermonier som her hjemme neppe kan kalles kristne, dvs avriving av hue på høner, tilbe/ ofre til en figur med treansikt, kropp av tøy og et hjerte av sølv (Sachimon heter han og er en god gud vistnok). Så hvis flygingen skulle bli for kjedelig så vet du hva du kan se på i stedet J.   For mere info om flyging i Guatamala: http://www.hanggliding-guatemala.de

Equador
Her er det en del piloter som flyr både i Quito (hovedstaden) og  ute ved kysten. Ved kysten er det en flott nasjonalpark (Canoa) hvor man flyr på noen utrolig flotte kysthang, det er ca 20 km med kystheng å fly på her, bra termikk skal det også være. De pleier å arrangere en konkurranse her ca rundt november. Her kan man også leie utstyr (HG og PG). Equador byr også på flere andre flotte flysteder i vill natur. I nærheten av byen Banjos er det også ganske populært å fly PG og litt lenger sør så er det også flotte fjell/vulkaner å fly fra.

Peru
Peru er et fantastisk land og med enorme muligheter for å få seg en kjempetur, ulempen er at det er omtrent umulig å låne en vinge her (I hvertfall HG) det er ca 10 HG piloter i hele Peru og alle bor i Lima. Gutta er veldig greie og låner vingene bort en liten tur, men man kan ikke være tung da de fleste av pilotene her nede er av den lette sorten, så store vinger finnes ikke. Lima byr på flotte muligheter til å fly kysthang, bortsett fra at det er ”konstant” grått/overskyet vær der 9 måneder i året, dvs bortsett fra om sommeren. Selv om det er grått stort sett det meste av året så regner det ikke. Det er ganske morsomt å fly hang på de store hotellbyggene som ligger rett ved siden av starten midt i byen, landingen derimot er litt mere krevende for en HG. Det finnes ”et” startsted til i Lima som har en mye bedre landing for HG.

Lenger sør i peru så er det noen fantastiske kysthang i en naturpark som ligge ca 20 mil unna Nasza. Her er det i tilegg altid blå himmel, har vist nok ikke regnet her på 30 år. Her er det mulig å fly sammen med Kondorer, mange kondorer. Fuglene ligger her på hang og jakter på kadavre av sjøløver og andre dyr. Hvis man liker slike fugler så bør man også ta turen til Colca Canyon, verdens nest største canyon. Kantene på canyonen her er ca 4000 meter høye. Det er utrolig flott å se de store fuglene sirkle termikken i slike flotte omgivelser. Det er også mulig å fly her!

Andre områder som bør nevnes er området rundt Cusco og Inkaenes hellige dal.

Området i Huaraz, dvs nord i Peru er også fantastisk flott med de høyeste fjellene i Peru. En nordmann var blant de første som fløy PG der allerede for ca 16 år siden, han er medeier i et hotell i Huaraz i dag.

Du kan lese mere om flyging i peru her: http://www.perufly.com eller se på bilder på http://www.aeroxtreme.com eller les Fri flukt nr 2 2006

Bolivia
Klarte ikke å finne noen HG piloter her desverre, det er derimot noen få PG piloter her, I fjor ble det til å med avholdt det første nasjonale mesterskap i XC flyging i Bolivia i nærheten av hovedstaden Sucre.

Chile
Chile er et land fylt med kontraster og dessuten et veldig lett land å reise rundt i, veldig bra organisert og mye rikere enn landene det grenser til.  Naturen er også ubeskrivelig vakker som så mange andre steder i sør amerika.

Iquique er vel det beste kysthanget i hele søramerika og det ligger nord i Chile. Området rundt er ørken og det er noen enorme sanddyner/ klipper man flyr på her. Sjekk ut mere på http://www.parapenteiquique.cl/

I Atakama ørkenen så er det flydd mange og flotte xc turer men det er er ekstremt øde og krevende område å fly da man må holde seg til de veiene som finnes i området. Max Speiss har flydd flere turer i dette området og skrevet flere artikler om stedet på blant annet Ozreport. Max var forresten kjempehyggelig og ordnet slik at jeg fikk låne vinge i Chile, dvs i fra en venn av han.

Santiago er det masse flysteder rundt og fint å fly på sommeren. Flyklubben i området eier et eget lite fjell som de har start/ landing og skolebakke. Ca klokken 13 kommer vinden og står rett inn på fjellet. Her kan man da fly hang og ta termikk til du ikke gidder å fly mere, deilig.Eneste lille minuset er at flyplassen ligger 3 km unna og man skal ikke mange kilometerene unna før man er i konflikt med flyene, noe jeg fikk oppleve da jeg stakk på distansetur til Andes fjellene, som lå på andre siden av luftleden til flyplassen. Utrolig nok har de ingen restriksjoner på stedet!

Det er flere andre flysteder rundt Santiago også som er veldig flotte, noen av disse ligger I selve fjellkjeden (Andes) og gir mulighet for flott XC flyging i utrolig storslagne omgivelser.

Jeg lånte utstyr av Augusto Olivares som er en tidligere HG pilot men som nå bare driver med PG (kursvirksomhet). Mere info kan du finne på denne siden: http://www.parapenteonline.cl/ (siden er på spansk for øyeblikket, men han snakker flytende engelsk hvis han skal kontaktes.)

Litt sør for Santiago er det også en del flotte steder å fly.

Argentina
Er full av muligheter for å fly langt og for tiden utrolig billig land å reise og spise i. Dvs så lenge man ikke er på de verste turiststedene slik som i Buenos Aires.
I nærheten av Buenos Aires så ligger en by som heter La Plata og litt ut på flatlandet fra denne byen så ligger en flyranch (http://www.flyranch.com.ar)  Jeg tilbrakte en uke på denne flyranchen utenfor Buenos Aires og betalte ca litt over 200 kr for mat og bosted (Bodde i ei brakke på ranchen, men det var OK). For aero tauing og leie av vinger + flytimer på Tugen kom dette på under 1000 kr for ei uke. Flavio Galliussi heter han som driver ranchen. Han er en kjempehyggelig kar som lever av å fly tandemturer og drifte ranchen. Han snakker også ”rimelig” greit engelsk. Senteret driver også med fallskjermhopping. Opplevde et par ganger at jeg fikk se fallskjermhoppere suse forbi i stor fart ikke så veldig langt unna. Jeg må innrømme at smellet fra en fallskjerm som åpner seg en 3-400 meter unna får en til å skvette litt!

Ble fortalt at det skal også ligge et taue senter for PG rett i nærheten av Buenos Aires, men har desverre ikke mere info om det.

Andre steder som er verd å besøke i Argentina er for eksempel Cordoba, her pleier argentinerne og å avholde sine mesterskap. Fjorårets argentinske mester Laura Bazan bor her når hun ikke jobber i europa eller flyr i Australia.  Hun fortalte at det er flotte områder langs andesfjellene og slettelandet utenfor som er kjempeflotte å fly på distansetur på. Hun har snakket om å arrangere turer for HG folk i disse områdene en gang. Seilflyene har sitt Mekka i dette området og det satt mange rekorder i distanse her.

Ellers så blir det tauet fra payout vinsj på flatlandet. Dvs man finner en vei med riktig vindretning, setter på vinsjen på tilhengeren og så er det bare å taue i vei. Veiene er milesvis og går stort sett rett frem.

Brasil
Har vært skrevet om før, men jeg vil bare nevne at det å fly over Rio de Janeiro er noe man bør unne seg en gang hvis man har muligheten, fantastisk flott natur og utrolig deilig å bli møtt med ei kald øl på stranda før man tar seg et bad i sjøen og lar hjelperne pakke ned vingen for deg. Rio har 7-8 flysteder i nærhteten av seg ved under 1 times kjøretur (bykjøring) , vingen kan man leie på stranden ved landingen nedefor Pedra Bonita.
Litt mere info og bilder finner du her: http://www.justfly.com.br  eller http://rio-hang-gliding.com

Et år kort fortalt: 115 timer i lufta, Hundrevis av timer på internettkafe for å få tak i folk som jeg kan låne utstyr av. Mange nye venner, 12 000 bilder på pc’en, mange kroner fattigere, men mange minner rikere. Ranet bare en gang. Lært meg et nytt språk(spansk), Vil jeg gjort det samme igjen, selvfølgelig.

Kjekt å vite:

Papalote = Hangglider på spansk i Mexico (Indiansk ord for sommerfugl)
Ala Delta = Hangglider på spansk i mellom og sør Amerika
Parapente = Paraglider på Spansk

Leier du vinge, sjekk den grundig! Og så sjekker du den en gang til minst. Jeg fant utrolig mange rare løsninger på vinger rundt omrkring.

Å fly i disse landene krever en del forberedelser, og særlig å få tak i vinge. Forbered deg i tide. Internett fungerer greit som søkeverktøy, men de fleste sidene som gir deg kontakt info er oftes på spansk/portugisisk. Det kan være greit å gå på forum sider å kontakte folk der, der treffer en som regel aktive folk. Jeg brukte Ozreports som kilde for å få tak i en del kontaktpersoner. Andre muligheter er å bruke forhandlerne til de forskjellige fabrikkene (Moyes, WillsWing, Airborne etc)

Cash is king = skal du handle noe, betale leie av vinger etc, du må ha kontanter. Veldig sjeldent at folk godtar kredittkort (store hoteller gjør), minibanker gir deg ikke mye kontanter av gangen, lurt å planlegge litt og ha flere bankkort.

Stor grein i veien! = Dette er mellom og sør Amerikas tegn på varseltrekant. Ikke gass på og kjør fort forbi, hele veien kan være rast ut rundt neste sving..

(Red: Artikkelen var på trykk i forkortet utgave i FF nr. 3/2006. Vil du se flere bilder som Stein Edgar Strandli har tatt fra turen, besøk denne linken her.)

Siste utgave:
Nr.3 - 2006

Du kan laste ned
tidligere utgaver av
FriFlukt som PDF her!

Nr. 2 - 2006

Nr. 1 - 2006